Hvalhai i Mexico!

I dag har vi svømt med hvalhai! En utrolig opplevelse. Vi ble plukket opp klokken 06.30 om morgningen og kjørt av gåre til Cancun, hvor båten gikk fra. Spente satte vi oss i speed båten sammen med 8 andre nysgjerrige turister. Med Bob Marleys reggae toner på full guffe fra høyttalerne, suste vi fra brygga og ut i det blå karibiske havet. Etter cirka en 45 minutters kjøretur fikk vi øye på den første hvalhaien. Alle i båten spratt opp med kameraene sine for å se og ta bilder av kjempefisken som vi snart skulle ut å dele havet med.  Jo lengre vi kjørte, jo fler hvalhaier dukket opp og snart var vi omringet av disse fantastiske dyrene.  

Hvalhaien er den største fisken i verden og kan bli opp til 13 meter lang og veie over 15 tonn. I området “Blue Water” hvor vi var, som er nordøst for Isla Mujeres, befinner det seg store grupper med opp til 400 hvalhaier. I dag var det 14 båter med 10 personer i hver og ca 150 hvalhaier.

Carina og jeg var førstemann ut sammen med guiden. Vi satte oss spente på kanten av båten med dykkemaske og svømmeføtter på, klare til å hoppe ut og svømme sammen hvalhaien. Vi ventet på klarsignal fra kapteinen, og da vi var nærme nok haien skrek han “now now now!” og vi hoppet ut i havet. Så fort vi var i vannet tittet vi rundt oss og jeg kan ikke beskrive hvilken følelse det var å få øye på dette kjempe dyret som svømte foran oss for første gang. Jeg ble gira, glad, imponert, litt nervøs og forstod vel egentlig ikke helt at jeg faktisk endelig fikk oppleve dette. Vi svømte helt opp til hvalhaien og svømte langs med den. Det dukket opp flere rundt oss og vi byttet på å svømme med fler av de forskjellige fantastiske skapningene. Vi ble litt nervøse når vi kom litt for tett inntil og haiene plutselig snudde seg og svømte på tvers rett foran oss. Ett par ganger trodde vi at vi skulle bli truffet av hale finnen og vi kastet oss tilbake og rygget unna. Carina grep nervøst tak i hånden min og vi svømte igjen etter dem. 

Havet var veldig røft og det var store bølger og etter å ha svømt en stund klarte vi så vidt å komme oss opp i båten igjen. Utslitte balanserte vi oss til plassene våre og la merke til at alle de andre på båten som ventet på sin tur var grønne i ansiktet og vi ble fort selv kvalme av vugginga i båten. Da den første kastet opp over kanten på båten var det gjort. Det ble som en dominoeffekt og snart hang alle i båten over kanten og kastet opp. Jeg og en til var de eneste som ikke kastet opp, bortsett fra kapteinen og guiden, og da jeg tittet over på båten rett bortenfor oss hang alle over kanten der og. Da guiden kom bort til meg og spurte hvordan det gikk med meg sa jeg i sjokk “people are throwing up every where!” Han så nok hvor ekkelt jeg syntes dette var og jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv. Det var klart for runde nummer to med hvalhaiene, men det var ikke mange som var i stand til det. Carina stakkars var så sjøsyk at jeg omtrent ikke fikk kontakt med henne.  Jeg kunne ikke vente med å komme meg av denne båten og hoppet med glede ut i havet og sammen med hvalhaiene for en siste gang.

Etter å ha svømt med hvalhaiene dro vi til en strand på Isla Mujeres hvor vi spiste ceviche (en type rekesalat), snorklet og lekte oss i det krystallklare vannet! En fantastisk dag!

 

Carina er flink og dykker under vann! :) Jeg er stolt!

Under turen tok guiden en masse bilder som jeg har på en cd som jeg kommer til å legge ut så fort jeg får de over på pc-en.

Live your life, be free, you can have it all!