The caribbean life!

Da har vi kommet oss til Bahamas. Vi kunne ikke tro våre egne øyne da vi tittet ut av vinduet på flyet og så det vakre turkisblåe havet som omringet de små øyene under oss. For et syn! Vi smilte fra øre til øre å ble gira der vi satt og glemte nesten hvor redde vi var for å lande. Trygt på karibisk jord kastet vi oss inn i en taxi til en stor smilende kar, og nøt reggae musikk og utsikten til det nydelige havet fra bilsetet til hotellet.

Hotellet er ett søtt, utrolig koselig, lite bed and breakfast hotel, med smilende ansatte og en fargerik, skravlete papegøye i fellesrommet. I Bahamas er det “ya man kultur”, her skal ingen stresse, det er laid back, det strømmer reggae musikk ut fra de små lokale barene og alle er blide og er opptatt av at alle har det bra. For et sted!

Vi har møtt en lokal kar her nede, Rohan, en utrolig hyggelig rasta fyr. I går kveld tok han oss med til “The Garden” et utested hvor alle de lokale fester og danser til en mix av reggae og hiphiop. Guttene i oversized klær og jentene alt for trange, tok oss godt imot som de eneste hvite og turister som var på dette stedet. Det var en kjempe spennende og fin opplevelse og jeg som elsker reggae, var dette det beste som kunne skjedd denne kvelden!

I dag har vi tatt en rolig dag, kjørt samme stil som de lokale her på øya og gjort absolutt ingen ting. Som skiltet på brygga nede ved havna sier: “We don`t serve energy drinks. You did come here to relax didn`t you?”

Vi har planlagt uka og har allerede bestilt tur med en catamaran som skal seile oss til noen øyer hvor vi skal nyte dagen og snorkle blant fargerike fisker og koraller. På torsdag har vi booket en tur med speed båt rundt i det karibiske hav og til flere øyer, hvor vi skal nyte solen, snorkle og mate haier, rokker og barracudaer og annen fisk. På fredag drar vi til Paradise Island og til det store kjente hotellet, Atlantis. Les om hotellet og se bilder her: atlantis bahamas  Her skal vi leke oss i badelandet, nyte stranden, se det store akvariet og kanskje bade med delfiner.

Vi er i karibien og vi nyter det! 

Cuba libre!

Da har vi vært i Cuba i 10 dager. Hvor skal jeg starte… Som jeg har nevnt tidligere så er nok Cuba ett elsk eller hat sted. Personlig elsker jeg det. Har kun vært i Havana og Varadero men kunne godt tenke meg å se mer av dette landet. Havana og Varadero er veldig forskjellig fra hverandre. Havanna er gammelt, slitt, skittent, masete og underutviklet. På grunn av dette er det nok at mange ikke liker Cuba. Men ser man forbi dette ser man historie, glade mennesker, musikk fra hvert gatehjørne, dansing i sidegatene, gamle veteran biler og vakre mennesker.

Vi dro til Cuba uten å ha et sted å bo. Når vi landet i Havana forhørte vi oss med en dame som solgte bøker og turer i Cuba og hun kjente en familie som hun anbefalte oss. Vi kastet oss i en taxi og var klare for dette spennende landet Cuba! Da vi kom fram til stedet vi skulle bo viste det seg å være en leilighet høyt opp i en blokk. Vi var sykt støle etter wakeboardingen i Veracruz og sukket tungt når vi så alle de bratte trappene vi måtte dra de tunge koffertene opp. Ved inngangsdøren var det en spinkel gammel mann og han tok en koffert over skulderen og den andre løftet han med hånden og løp opp alle trappene. Utrolig. Vi takket han pent før vi gikk inn i leiligheten og møtte “damen i huset”.  Vi fant fort ut at hun ikke snakket et ord engelsk, så med min dårlige spansk og kroppsspråk klarte vi å gjøre hverandre forstått. Hun viste oss rundt i den bitte lille leiligheten og forklarte oss hvor ting var og hvordan ting fungerte før vi fikk vårt eget sett med nøkler. Leiligheten var pent innredet, vi fikk ett rom med to senger et lite kjøleskap, vifte, aircondition, vårt eget bad med do og dusj, mer enn hva jeg i hvert fall hadde forventet!  Dette kostet 30 CUC per natt ca. 195kr for oss begge. 

Vi var sultene så vi gikk ut for å finne et sted å spise. Vi har hørt mye rykter om at maten ikke er noe god på Cuba så vi var spente på hva som ville vente oss. Etter vi hadde gått i kanskje 5 min fra hjemmet vårt kom det en cubansk kar bort til oss og begynte å prate.  Han var hyggelig og sa han ville vise oss rundt i Havana. Vi ble skeptiske og fortalte at vi var på utkikk etter et sted å spise. Han visste selvfølgelig om et perfekt sted og tok oss med inn i Havanas gater. Vi ble kjempe nervøse når han tok oss opp til en leilighet og ringte på døren. En søt dame åpnet døren og bak døren var det pent dekket flere bord og det viste seg å være en “restaurant” i denne leiligheten. Vi bestilte det damen anbefalte som viste seg å være helt fantastisk, nydelig stekt fisk, reker og hummer! Ved siden av fikk vi salat, ris og bønner. Det smakte helt fantastisk! Vi smilte fra øre til øre og nøt maten som var over alle våre forventninger om maten i Cuba.

Etter maten viste Alexis (cubaneren) oss litt rundt før han tok oss med til Guantanamera  bar, hvor vi tok vår første cubanske mojito. Ikke som norsk mojito, her sparer de ikke på romen for å si det sånn. Vi  var slitene og kjente det litt etter ett glass så vi prøvde oss på det lokale ølet, Buceanero. Veldig godt! J Et gammelt live band begynte å spille cubansk musikk med rytmiske instrumenter, kraftige stemmer og store smil om munnen. Dette er Cuba!  På vei hjem til leiligheten hørte vi musikk og sang som strømmet ut fra en sidegate og når vi løp bort for å se var det en gjeng med gutter og jenter som danset til lyden av trommer og trompeter. Et fantastisk show!

Dag nummer 2 i Havana bestemte vi oss for å være skikkelig turister og hoppet på en turist buss hvor vi satte oss godt til rette, klare for å se byen med kameraet godt plassert i hendene. Det var en fin tur og vi fikk sett store deler av byen. Den beste måten å se byen på er selvføllgelig til fots, men vi fikk nå sett steder som var for langt å gå til og andre steder vi sikkert ikke hadde tenkt på å se.

Dag nr 3 dro vi til Varadero. Damen i huset hadde bestilt en bil for oss som skulle kjøre oss til Varadero. Det skulle være en komfort bil som skulle kjøre oss disse 2 timene til cubas mest kjente strand. Det var en gammel, spinkel, liten sjåfør som møtte oss og en enda spinklere og falleferdig bil. Da jeg satte meg inn sank jeg ned i setet og spratt omtrent opp igjen av fjærene i denne “komfort” bilen! Haha, jeg kan ikke annet enn å le og smile over dette. Det skulle også vise seg at turen fra Havana til Varadero skulle bli litt av en opplevelse. Som sagt så var så var denne utrolig hyggelige og søte sjåføren gammel og bilen var klar for dynga. Han var utrolig usikker på veien og jeg trodde opp til flere ganger at jeg skulle dø da han skjente på vei ut av bilveien hver gang det var noen som forbikjørte oss eller det kom en bil imot. Han var utrolig vinglete og var veldig opptatt av å prate og fortelle og se andre steder enn på veien også når han fikk skranglekassa opp i 100 km i timen. 

På veien gjorde vi et par stopp. Vi stoppet første gang for å kjøpe bananer av noen gutter som solgte det langs veien. Vi kjøpte en klase med de minste bananene jeg noen gang har sett. De var utrolige gode og mye søtere enn store bananer. Det andre stoppet var ved et utkikkspunkt. Vi så utover vakker natur og en bro som viste seg å være Cubas høyeste bro! Hele 112 meter! Hehe, da har vi sett det og! Det var deilig å strekke litt på beina og puste litt før vi skulle sette oss inn i bilen igjen. Da vi begynte å kjøre igjen sa sjåføren i en spøk at om vi ville ta selvmord, så kunne vi hoppe fra den broen. Da tenkte jeg for meg selv at om man vil ta selvmord kan man bare sette seg i denne bilen med deg som sjåfør…  hehe, litt slemt kanskje, men gud å redde vi var!  Da vi endelig ankom hotellet i Varadero var vi overlykkelige for å ha overlevd og klare for å nyte de neste dagene på stranden.

I Varadero bodde vi på et fire stjerners all inclusive hotell. Hotellet lå rett på stranden med det mest turkis fargete vannet du kan tenke deg! Perfekt for Carina som ikke kunne vært mer glad for å forlate slitene Havana. Som det meste annet her i Cuba så har ting en litt annen standard her enn ellers andre steder i verden, så et fire stjernes hotell her er ikke like flott som f. eks i Mexico. Hotellet er fra 1950 og er preget av det, men jeg synes det er sjarmerende. Vi kunne sikkert klart oss uten lekkasjen fra airconditionen som danner en dam over døren inn til badet, og som gir oss en våt overraskelse når vi skal inn på badet.

Jeg startet å bli syk i Veracruz, Mexico med feber, sår hals og hoste og følte at jeg bare hadde blitt verre etter at vi ankom Cuba. Siden hotellet hadde lege bestemte jeg meg for å prate med han og kanskje få noe hjelp for dette. Dette angret jeg senere bittert på når jeg gikk ut fra legekontoret etter å ha fått sprøyte i rumpa og en regning på 1400 kr!  Det positive er at jeg ble bedre! Hehe. Carina har blitt allergisk mot mygg og stikkene hennes er som store vulkaner på kroppen hennes! Stakkars… 

Dagen etter stod vi opp tidlig for å nyte stranden. Havet her er helt fantastisk. Aldri har vi sett noe klarere vann. Det er nesten så man ikke tror det når man står med vann til livet og man kan se føttene sine klart i den hvite sandbunnen. Mens vi lå å stekte oss i vannkanten til det karibiske hav kom det en mann å spurte om vi var interesserte i ridetur senere på dagen. Carina og jeg så på hverandre og begynte å le. Vi tenkte begge det samme, selvfølgelig skal vi på ridetur! Jeg kan fortsatt ikke forstå hva som har skjedd med meg, jeg som er livredd hester og egentlig ikke liker dem i det heletatt, setter meg nå på hesteryggen frivillig! Rideturen viste seg dessverre å være en stor skuffelse. Hestene visste akkurat hvor de skulle gå hen og nektet å høre på hvor vi ville styre dem. De gikk inn i busker og kratt og presset seg forbi hverandre og store stener. Guiden rei bak og pisket hestene til å løpe og hesten til Carina og min sloss om å være foran. Til slutt sa jeg ifra at jeg ikke ville mer og vi avbrøt turen med såre rumper og skrubbsår på bena.

Senere på kvelden satte vi oss ute på hotelterrassen hvor det ble holdt show. Under showet begynte de å dra opp publikum og til Carinas store fornøyelse ble jeg en av de heldige utvalgte. Nordiske, stive meg måtte danse å vrikke foran hele hotellet etter hvordan showdamen gjorde det. Dette syntes Carina var veldig morsomt og lo fornøyd mens hun knipset bilder av meg! Etter noen mojitos og cuba libre i hotellbaren satte vi oss i en gammel amerikaner og dro inn til downtown for å teste utelivet. Her danset og lo vi med de lokale cubanerne som de eneste blonde personene i lokalet.

Etter 4 deilige dager i Varadero satte vi kursen mot Havanna igjen! Vi valgte å bo hos en annen familie enn den vi hadde sist og endte opp hos ett søtt par, Isabel og Jorge, i et lite hus fra 1910 i gamle Havana. Jorge stod og ventet på oss da kom med bussen og tok oss med til dette sjarmerende hjemmet. Samme dagen tok søte Isabel sammen med sin 17 år gamle sønn, oss med på en rundtur i Havana. Hun viste oss rundt og fortalte om hva ting var og historien rundt det. Jeg var overlykkelig over å få en lokal guide og endelig få se og oppleve alle de stedene og tingene jeg har drømt om. Jeg fikk endelig se “damen i Havana” med den store sigaren og blomsten i håret som jeg hadde lett så lenge etter! Lykkelige knipset Carina og jeg bilder sammen med henne før vi tittet oss rundt i La Bodeguita del Medio hvor veggene er overskriblet med navn til alle besøkende og andre kjente personer. Senere tok vi turen til El Floridita, baren som Hemmingway er så kjent for. Her satte vi oss ned og spanderte daiquiries på Isabell og sønnen, mens vi lyttet til cubansk musikk fra et live band som satte prikken over i-en til denne flotte cubanske opplevelsen.

 

Når vi først var i Havana kunne vi ikke gå glipp av Casa de la musica, nattklubben som alle pratet om. Vi satte oss i en av de 3000 sykkeltaxiene som er i Havana og dro til klubben. Da vi kom inn ble vi ført til ett bor hvor vi ble servert drikke og fikk se ett flott show med dans, sang, sjonglering osv. Etter showet ble klubben fylt med latinsk musikk og cubanerne fylte dansegulvet og imponerte med dansekunnskapene sine. Carina og jeg satt pent igjen ved boret vårt og turte ikke å bevege de stive kroppene våre ut på dansegulvet. Etter ett par øl og noen drinker klarte tilslutt to sjarmerende cubanere å lure oss med på dansegulvet, og lærte oss tålmodig stegene i salsa og slang oss rundt på dansegulvet. En utrolig morsom og vellykket kveld!

Veracruz, Mexico - bryllup og minner for livet!

Som jeg skrev om i forrige innlegg bestemte vi oss brått for å reise til Veracruz og utsette Cuba noen dager. Broren til vår venn Tona skulle gifte seg og han inviterte oss med til bryllupet og lovet oss en masse andre opplevelser. Vi takket ja, kjøpte flybilletter, pakket kofferten og satte oss på flyet til andre siden av Mexico. Som nevnt tidligere har jeg flyskrekk. Du kan bare tenke deg hvor panikk jeg fikk når damens mobil i sete bak meg ringte under takeoff og hun svarte den og pratet som om det var helt normalt. Jeg snudde meg selvfølgelig og stirret på henne med et redselsfullt og sint blikk. Da jeg så rundt meg var jeg ikke den eneste som stirret på henne og ble sjokkert over dette. Heldigvis så gikk alt bra.  Veracruz var veldig annerledes enn Playa del Carmen, Cancun, Tulum og andre steder jeg har vært i Mexico.  Vi var nok de eneste turistene i byen (som jeg så) og det synes jeg var veldig deilig.

I Veracruz skulle vi bo hos familien til Tona. De bodde i et hus i byen Boca del Rio med 4 hunder og hushjelp. Da vi ankom var det bare å slenge fra seg tingene og pakke med seg kamera og annet nødvendig, for vi skulle ut på båttur på elven. Guttene tok med seg wakeboard og surfebrett og vi hoppet opp i picupen, klare for nye eventyr.

Tona hoppet fort ut i vannet og imponerte oss med triks på wakeboardet.  Etter Tona var det Edu`s tur, han surfet etter båten på surfebrett og gjorde det kjempe bra! Etter at de hadde lekt seg med vannsport kjørte vi litt rundt på elven og de viste oss rundt på dette nye spennende stedet. Etter noen timer på vannet satte vi oss på terrassen til kompisen til Tona med utsikt over elven og hvor vi slappet av, tok oss noe å drikke og snakket om alt og ingenting. Vi var alene, langt til neste hus og omringet av stillhet og ro, natur, mørket og noen ildfluer som fløy rundt inne i buskene. 

Senere denne kvelden bestemte vi oss for å ta en titt på utelivet. Vi fikk beskjed om at her pyntet man seg når man gikk ut, så vi tok på oss kjoler og høye heler.  Dette angret vi fort på, for når vi gikk inn på utestedet var det som om det ble helt stille i lokalet og alle øyne var rettet mot oss. Det var tydelig at det ikke var vanlig å se lyse og blonde jenter i denne delen av Mexico. Det viste seg også til at dette ikke var et utested man trengte å pynte seg så veldig så vi tok beskjedent av oss smykkene og puttet dem i vesken. Vi syntes det ble litt ubehagelig å være der med alle som stirret og folk som ville ta bilder med oss så vi tok en tidlig kveld.

Dag nr. 2 var det tid for bryllup. Dette hadde jeg gledet meg masse til og var spent når vi alle satt klare og ferdig pyntet til denne store dagen. Vi dro til kirken og fikk oppleve en litt annen seremoni enn det vi var vant med fra Norge. Det var vakkert, bruden enda vakrere og brudgommen gjorde ikke noe annet enn å gråte! Hehe.

 

Etter bryllupet var det klart for fest og den ble holdt i en vakkert pyntet hage. Vi ble ønsket velkommen med et glass vin og ble servert flere retter med mat. Etter maten var det klart for ekte mexicansk fest og alle danset hele natten. Jeg danset for det meste med brudens far som var stolt av å huse to nordiske jenter! Det ble også utdelt hatter, lekebriller, ballonger og andre festligheter som vi kledde oss ut med og tullet og danset rundt med. Når bruden skulle kaste brudebuketten løp alle jentene hånd i hånd rundt i lokalet og rundt bruden før de samlet seg bak henne og buketten ble kastet. Etterpå gjorde alle guttene det samme og løp rundt brudgommen før de alle tok tak i ham og kastet han flere ganger opp i været!  Litt av en kveld!

Dagen etter var det tid for ny båttur, sammen med brudeparet og andre familievenner. Denne gangen skulle Carina og jeg prøve oss på wakeboard.  Men før vi fikk muligheten til å prøve klarte vi å senke båten! Brudgommen gav for mye gass på for grunt vann og motoren ble revet av. Båten fylte seg med vann og før vi visste ord av det stod vi alle med vann til livet, midt i elven. Jeg hadde med meg speilreflekskameraet og var livredd for at dette skulle bli ødelagt. Heldigvis at det var så grunt der hvor dette skjedde, men jo mer man nærmet seg land, jo dypere ble det. Der stod vi da, Carina og jeg, fanget midt i elven med veske på hodet og kameraet høyt løftet over vann. Guttene var selvfølgelig opptatte av å redde båten og få den inn mot land. Heldigvis, etter sikkert en halvtimes tid og gjentatte forsøk hvor Carina prøvde å finne grunt nok vann inn til noen av sidene inn til land, kom det en lokal fiskebåt og “reddet” oss! Jeg hadde nemlig ikke beveget meg et sted uten at kameraet ville være i sikkerhet!

Et par dager senere dro vi på en 3timers biltur til et annet sted i Veracruz. Dette stedet var mer slik jeg hadde forestilt meg Mexico. Litt sånn som man ser på film med gamle mexicanere i hatter som vandrer i gatene og lekene barn som finner på leker med ting fra naturen som oss fra vesten for lengst har sluttet med etter at teknologien tok over. Vi kjørte til et avsides sted hvor alt var veldig primitivt og fikk to lokale menn til å ta oss med på en båttur. Turen gikk til noen øde strender og inn i en grotte hvor blant annet filmen Pirates of the carabbien har blitt spilt inn. Dette var en utrolig fin og opplevelsesrik tur. Deretter fikk vi låne noen hester. Jeg med min store hestefrykt var ikke klar for dette. Etter mye psykisk forberedelse satte jeg meg på hesteryggen og red nervøst av gårde. Carina som er glad i å ri satte seg lett som bare det opp på hesteryggen og koste seg mens hun red bortover langs vannkanten på stranden. Vi hadde kun to hester så vi satte oss to på hver hest og red med en lokal guide inn til en skog. Vi satte fra oss hestene og vandret innover. Her fant vi trær med mango, lime, appelsiner og sitroner. Vi fant til og med busker som lagde bomull! Spennende! Etter ca, 10min vandring åpnet skogen seg og en vakker foss som rant ned fra fjellet møtte oss. Lykkelige over dette vakre synet kastet vi av oss klærne og hoppet ut i vannet!

 

 

 Senere hadde vi planer om å overnatte i noen hytter i en skog litt lenger unna som er kjent for små pygme troll som visst nok skal bortføre barn og man kan høre skrittene dems på taket om natten. De lokale tror veldig på dette og flere skal visst ha sett dem. Når vi kom dit etter at mørket hadde falt var det som å komme rett inn i en skrekk film. Det var helt ubeskrivelig skummelt der. Det var bekk mørkt, masse rare lyder fra skogen og lyden fra brøleaper som hoppet rundt i de enorme trærne over oss. Det var dessverre fullt i alle hyttene og vi måtte ta inn på ett annet hotel. Carina pustet lettet ut, for hun hadde allerede bestemt seg for at her skulle hun ikke tilbringe natten! Hehe! Jeg som er så pinglete og redd synes dette overaskende nok var veldig spennende og ble litt skuffet.  Vi avsluttet kvelden med et fiskemåltid på terrassen ved en innsjø på hotellet. Carina og jeg ble sjokket når vi forstod at vi hadde bestilt helgrillet fisk!  Ja, med skinn, bein, finner, hode og hele pakka. Vi så på hverandre og startet forsiktig å åpne fisken for å finne noe rent kjøtt. Til vår store overraskelse var dette kjempe godt og vi glemte fort at vi syntes dette var ekkelt og vi spiste det sprøe skinnet og Carina knasket i seg finnene på fisken!

Dagen etter dro vi tilbake til det “skumle” stedet hvor vi spiste en god meksikansk frokost. Dette stedet så helt annerledes ut om dagen. Vi merket fortsatt enn litt urolig, creepy stemning men det var faktisk utrolig vakkert der. Vi dro også ut på en båttur her og fikk se store, hårete apekatter og rikt fugleliv.

 

Dagen etter var vi alle litt slitene etter turen og bestemte oss for å ta en litt rolig dag. Vi dro til det lokale akvariet hvor guttene ble som små barn når de så haiene. Spesielt interessant syntes de tigerhaien var og brukte mye tid klistret til glasset mellom dem å haien. Vi syntes ikke dette var like spennende og gjorde oss vel ganske fort ferdig med akvariet. Jeg var i fjor sommer i Portugal og på verdens nest største akvarium som var veldig flott og imponerende, så det skal nok litt til for å slå det. Utenfor akvariet var det en simulator. Jeg har ikke vært i en simulator siden jeg var liten og alle var like gira på å ta en tur. Vi valgte berg og dalbane, satte oss godt til rette, alle fire på første rad og suste av gårde! Carina og jeg fikk total latterkrampe under hele turen, spesielt siden Edu levde seg skikkelig inn i det og dyttet oss fra side til side i svingene. Etterpå tok vi oss en tur inn til byen. Her gikk vi innom Oxxo, en lokal kiosk, og når vi stod i kø for å betale i kassen kom en eldre, sliten mexicaner bort til oss og sa “tusen takk”. Det var alt han sa, også tuslet han ut av butikken. Carina og jeg stod igjen å måpte og forstod vel egentlig ikke helt hva som skjedde.  Senere tok vi turen innom en spillehall hvor vi ble som barn igjen før vi avsluttet dagen med en tur på kino og så No limites.

Siste dagen i Veracruz fikk vi endelig muligheten til å prøve oss på wakeboard. Første dagen turte vi ikke, andre gangen vi var ute med båten var vi klare, men klarte å senke den før vi fikk muligheten til å prøve. Det var siste dagen og dagen vi skulle begi oss ut på elven og opp på brettet. Vi hadde ikke noe båt lenger så vi brukte vannskuter. Jeg var førstemann ut til å prøve og satte meg litt nervøst ned i vannkanten og spente på meg brettet. Tona kjørte vannskuteren ut på elven, tauet strammet seg,  og jeg tryna forover. Andre forsøk følte jeg meg mer klar, forberedte meg psykisk og denne gangen klarte jeg å komme meg opp! Ikke for så veldig lenge, for når jeg endelig kom meg opp var det vanskelig å holde balansen og jeg mistet vel litt konsentrasjonen. Etter dette tok det mange forsøk før jeg kom meg opp en gang til men også denne gangen mistet jeg fort grepet og jeg lå ute i vannet igjen.  Etter å ha holdt på en stund ble jeg veldig sliten i armene og bestemte meg for å ta en pause. Da var det Carinas tur til å prøve. Hun var veldig spent og gira på prøve og etter å ha sett på meg feile flere ganger, var hun bestemt på å klare det. Hun som meg, kom seg opp en gang, men havnet fort ned i vannet igjen. Klokken hadde løpt fra oss mens vi hadde lekt oss i vannet og kjørt litt vannskuter og vi måtte dra hjem for Edu skulle ta bussen til Puerto Escondido. Forbannet og skuffa forlot vi elven uten å ha fått prøve en siste gang å stå på brettet.

Dette var også vår reisedag og vi tok bussen denne kvelden til Mexico City hvor vi tok flyet over til Cuba.

Av en eller annen merkelig og utrolig irriterendes grunn så har den siste bloggen jeg skrev blitt slettet. Det er så utrolig tungt å begynne å skive på nytt når noe man haar lagt mye arbeid i bare blir borte. Jeg skriver derfor litt kort om hva jeg skrev om i forrige blogg før jeg forteller om alt det nye vi har opplevd. Her skjer det nemlig utrolig mye hver eneste dag!

Da jeg ankom Mexico for nå 2 uker siden dro jeg nesten rett til Tulum med Edu. Her tilbragte vi en natt og nøt dette fantastiske stedet på kveldstid og morningen etter. Vi stod opp tidlig og dro til en av de nydeligste strendene Tulum har å tilby og hadde nesten hele stranden for oss selv. Utrolig deilig! Mens vi lå her og slappet av på den hvite  utrolig finkornete sanden fikk vi oppleve en sverm av sommerfugler som fløy over stranden og lekte med hverandre langs vannet. Helt fantastisk! Prøvde å fange dette på det utrolig dårlige kameraet mitt, men som forventet ble ikke resultatet veldig bra. Men i minnet vil det alltid være! Etter noen timer på stranden dro vi inn til ett bitte lite sted med noen små barer og restauranter hvor vi satte oss å drakk fersk mango juice og drakk cocosnøtt melk og spiste cocosnøtt. Det er en utrolig god atmosfære og laid back stil på dette stedet! Elsker Tulum!

Senere dro jeg for å hente min fantastiske Carina på flyplassen!  Vi dro ut å spiste en god middag før vi avsluttet kvelden med en kald Corona på taket på hostellet! Dagen etter dro vi til et stort resort i Playa Car. Her koste vi oss en hel dag med all inklusive, og vi frotset  i all tenkelig mat og drikke, slappet av på  stranden og avsluttet dagen med en tur innom spaet. Det må jo også nevnes at vi betalte ingenting for dette! Edu kjente noen som driver hotellet og skaffet oss denne flotte muligheten. Vi dro tilbake en dag til for skjemme oss bort litt ekstra!

Etter en natt på hostell flyttet vi inn til Edu. Dette ble Carina veldig glad for i og med at hun syntes hostellet var litt ekkelt! Hehe, pingle! Nybegynner på hostell, men dette blir hun snart vant til! Andre dagen i Mexico måtte det selvfølgelig skje noe nytt med uheldige meg. Jeg fikk ett forferdelig utslett flere steder på kroppen som klødde noe helt forferdelig. Dette ble bare verre og verre for hver dag som gikk og til slutt satt jeg i armene til Carina å gråt over hvor “fælt” jeg hadde det. Haha! Da lekte fantastiske Carina doktor og fant ut at det var kombinasjonen av allergipillene mine og sol at dette hadde forekommet. Pillene inneholdt også lactose og etter at jeg har fått melkeallergi er utslett også en bivirkning på dette. Hun løp til apoteket for meg og kjøpte krem mot kløen, som hjalp, og en arizona til meg! 

For dere som følger med på reiseruten så skulle vi egentlig ha vært i Cuba nå. Vi fikk ett kjempe tilbud om å bli med til Veracruz hvor vi var invitert i et mexicansk bryllup. Vi ble også lovet fossefall, vannskuter, wakeboard og andre opplevelser, så dette kunne vi ikke takke nei til. Vi har derfor utsatt Cuba og har nå vært en uke på andre siden av Mexico.

Av en eller annen merkelig og utrolig irriterendes grunn så har den siste bloggen jeg skrev blitt slettet. Det er så utrolig tungt å begynne å skive på nytt når noe man haar lagt mye arbeid i bare blir borte. Jeg skriver derfor litt kort om hva jeg skrev om i forrige blogg før jeg forteller om alt det nye vi har opplevd. Her skjer det nemlig utrolig mye hver eneste dag!

Da jeg ankom Mexico for nå 2 uker siden dro jeg nesten rett til Tulum med Edu. Her tilbragte vi en natt og nøt dette fantastiske stedet på kveldstid og morningen etter. Vi stod opp tidlig og dro til en av de nydeligste strendene Tulum har å tilby og hadde nesten hele stranden for oss selv. Utrolig deilig! Mens vi lå her og slappet av på den hvite  utrolig finkornete sanden fikk vi oppleve en sverm av sommerfugler som fløy over stranden og lekte med hverandre langs vannet. Helt fantastisk! Prøvde å fange dette på det utrolig dårlige kameraet mitt, men som forventet ble ikke resultatet veldig bra. Men i minnet vil det alltid være!  J Etter noen timer på stranden dro vi inn til ett bitte lite sted med noen små barer og restauranter hvor vi satte oss å drakk fersk mango juice og drakk cocosnøtt melk og spiste cocosnøtt. Det er en utrolig god atmosfære og laid back stil på dette stedet! Elsker Tulum!

Senere dro jeg for å hente min fantastiske Carina på flyplassen!  Vi dro ut å spiste en god middag før vi avsluttet kvelden med en kald Corona på taket på hostellet! Dagen etter dro vi til et stort resort i Playa Car. Her koste vi oss en hel dag med all inklusive, og vi frotset  i all tenkelig mat og drikke, slappet av på  stranden og avsluttet dagen med en tur innom spaet. Det må jo også nevnes at vi betalte ingenting for dette! Edu kjente noen som driver hotellet og skaffet oss denne flotte muligheten. Vi dro tilbake en dag til for skjemme oss bort litt ekstra!

Etter en natt på hostell flyttet vi inn til Edu. Dette ble Carina veldig glad for i og med at hun syntes hostellet var litt ekkelt! Hehe, pingle! Nybegynner på hostell, men dette blir hun snart vant til! J Andre dagen i Mexico måtte det selvfølgelig skje noe nytt med uheldige meg. Jeg fikk ett forferdelig utslett flere steder på kroppen som klødde noe helt forferdelig. Dette ble bare verre og verre for hver dag som gikk og til slutt satt jeg i armene til Carina å gråt over hvor “fælt” jeg hadde det. Haha! Da lekte fantastiske Carina doktor og fant ut at det var kombinasjonen av allergipillene mine og sol at dette hadde forekommet. Pillene inneholdt også lactose og etter at jeg har fått melkeallergi er utslett også en bivirkning på dette. Hun løp til apoteket for meg og kjøpte krem mot kløen, som hjalp, og en arizona til meg! J

For dere som følger med på reiseruten så skulle vi egentlig ha vært i Cuba nå. Vi fikk ett kjempe tilbud om å bli med til Veracruz hvor vi var invitert i et mexicansk bryllup. Vi ble også lovet fossefall, vannskuter, wakeboard og andre opplevelser, så dette kunne vi ikke takke nei til. Vi har derfor utsatt Cuba og har nå vært en uke på andre siden av Mexico. Vi flyr til Cuba imorgen, gleder oss veldig! Skal skrive senere om alt vi har opplevd her i Veracruz!