Veracruz, Mexico - bryllup og minner for livet!

Som jeg skrev om i forrige innlegg bestemte vi oss brått for å reise til Veracruz og utsette Cuba noen dager. Broren til vår venn Tona skulle gifte seg og han inviterte oss med til bryllupet og lovet oss en masse andre opplevelser. Vi takket ja, kjøpte flybilletter, pakket kofferten og satte oss på flyet til andre siden av Mexico. Som nevnt tidligere har jeg flyskrekk. Du kan bare tenke deg hvor panikk jeg fikk når damens mobil i sete bak meg ringte under takeoff og hun svarte den og pratet som om det var helt normalt. Jeg snudde meg selvfølgelig og stirret på henne med et redselsfullt og sint blikk. Da jeg så rundt meg var jeg ikke den eneste som stirret på henne og ble sjokkert over dette. Heldigvis så gikk alt bra.  Veracruz var veldig annerledes enn Playa del Carmen, Cancun, Tulum og andre steder jeg har vært i Mexico.  Vi var nok de eneste turistene i byen (som jeg så) og det synes jeg var veldig deilig.

I Veracruz skulle vi bo hos familien til Tona. De bodde i et hus i byen Boca del Rio med 4 hunder og hushjelp. Da vi ankom var det bare å slenge fra seg tingene og pakke med seg kamera og annet nødvendig, for vi skulle ut på båttur på elven. Guttene tok med seg wakeboard og surfebrett og vi hoppet opp i picupen, klare for nye eventyr.

Tona hoppet fort ut i vannet og imponerte oss med triks på wakeboardet.  Etter Tona var det Edu`s tur, han surfet etter båten på surfebrett og gjorde det kjempe bra! Etter at de hadde lekt seg med vannsport kjørte vi litt rundt på elven og de viste oss rundt på dette nye spennende stedet. Etter noen timer på vannet satte vi oss på terrassen til kompisen til Tona med utsikt over elven og hvor vi slappet av, tok oss noe å drikke og snakket om alt og ingenting. Vi var alene, langt til neste hus og omringet av stillhet og ro, natur, mørket og noen ildfluer som fløy rundt inne i buskene. 

Senere denne kvelden bestemte vi oss for å ta en titt på utelivet. Vi fikk beskjed om at her pyntet man seg når man gikk ut, så vi tok på oss kjoler og høye heler.  Dette angret vi fort på, for når vi gikk inn på utestedet var det som om det ble helt stille i lokalet og alle øyne var rettet mot oss. Det var tydelig at det ikke var vanlig å se lyse og blonde jenter i denne delen av Mexico. Det viste seg også til at dette ikke var et utested man trengte å pynte seg så veldig så vi tok beskjedent av oss smykkene og puttet dem i vesken. Vi syntes det ble litt ubehagelig å være der med alle som stirret og folk som ville ta bilder med oss så vi tok en tidlig kveld.

Dag nr. 2 var det tid for bryllup. Dette hadde jeg gledet meg masse til og var spent når vi alle satt klare og ferdig pyntet til denne store dagen. Vi dro til kirken og fikk oppleve en litt annen seremoni enn det vi var vant med fra Norge. Det var vakkert, bruden enda vakrere og brudgommen gjorde ikke noe annet enn å gråte! Hehe.

 

Etter bryllupet var det klart for fest og den ble holdt i en vakkert pyntet hage. Vi ble ønsket velkommen med et glass vin og ble servert flere retter med mat. Etter maten var det klart for ekte mexicansk fest og alle danset hele natten. Jeg danset for det meste med brudens far som var stolt av å huse to nordiske jenter! Det ble også utdelt hatter, lekebriller, ballonger og andre festligheter som vi kledde oss ut med og tullet og danset rundt med. Når bruden skulle kaste brudebuketten løp alle jentene hånd i hånd rundt i lokalet og rundt bruden før de samlet seg bak henne og buketten ble kastet. Etterpå gjorde alle guttene det samme og løp rundt brudgommen før de alle tok tak i ham og kastet han flere ganger opp i været!  Litt av en kveld!

Dagen etter var det tid for ny båttur, sammen med brudeparet og andre familievenner. Denne gangen skulle Carina og jeg prøve oss på wakeboard.  Men før vi fikk muligheten til å prøve klarte vi å senke båten! Brudgommen gav for mye gass på for grunt vann og motoren ble revet av. Båten fylte seg med vann og før vi visste ord av det stod vi alle med vann til livet, midt i elven. Jeg hadde med meg speilreflekskameraet og var livredd for at dette skulle bli ødelagt. Heldigvis at det var så grunt der hvor dette skjedde, men jo mer man nærmet seg land, jo dypere ble det. Der stod vi da, Carina og jeg, fanget midt i elven med veske på hodet og kameraet høyt løftet over vann. Guttene var selvfølgelig opptatte av å redde båten og få den inn mot land. Heldigvis, etter sikkert en halvtimes tid og gjentatte forsøk hvor Carina prøvde å finne grunt nok vann inn til noen av sidene inn til land, kom det en lokal fiskebåt og “reddet” oss! Jeg hadde nemlig ikke beveget meg et sted uten at kameraet ville være i sikkerhet!

Et par dager senere dro vi på en 3timers biltur til et annet sted i Veracruz. Dette stedet var mer slik jeg hadde forestilt meg Mexico. Litt sånn som man ser på film med gamle mexicanere i hatter som vandrer i gatene og lekene barn som finner på leker med ting fra naturen som oss fra vesten for lengst har sluttet med etter at teknologien tok over. Vi kjørte til et avsides sted hvor alt var veldig primitivt og fikk to lokale menn til å ta oss med på en båttur. Turen gikk til noen øde strender og inn i en grotte hvor blant annet filmen Pirates of the carabbien har blitt spilt inn. Dette var en utrolig fin og opplevelsesrik tur. Deretter fikk vi låne noen hester. Jeg med min store hestefrykt var ikke klar for dette. Etter mye psykisk forberedelse satte jeg meg på hesteryggen og red nervøst av gårde. Carina som er glad i å ri satte seg lett som bare det opp på hesteryggen og koste seg mens hun red bortover langs vannkanten på stranden. Vi hadde kun to hester så vi satte oss to på hver hest og red med en lokal guide inn til en skog. Vi satte fra oss hestene og vandret innover. Her fant vi trær med mango, lime, appelsiner og sitroner. Vi fant til og med busker som lagde bomull! Spennende! Etter ca, 10min vandring åpnet skogen seg og en vakker foss som rant ned fra fjellet møtte oss. Lykkelige over dette vakre synet kastet vi av oss klærne og hoppet ut i vannet!

 

 

 Senere hadde vi planer om å overnatte i noen hytter i en skog litt lenger unna som er kjent for små pygme troll som visst nok skal bortføre barn og man kan høre skrittene dems på taket om natten. De lokale tror veldig på dette og flere skal visst ha sett dem. Når vi kom dit etter at mørket hadde falt var det som å komme rett inn i en skrekk film. Det var helt ubeskrivelig skummelt der. Det var bekk mørkt, masse rare lyder fra skogen og lyden fra brøleaper som hoppet rundt i de enorme trærne over oss. Det var dessverre fullt i alle hyttene og vi måtte ta inn på ett annet hotel. Carina pustet lettet ut, for hun hadde allerede bestemt seg for at her skulle hun ikke tilbringe natten! Hehe! Jeg som er så pinglete og redd synes dette overaskende nok var veldig spennende og ble litt skuffet.  Vi avsluttet kvelden med et fiskemåltid på terrassen ved en innsjø på hotellet. Carina og jeg ble sjokket når vi forstod at vi hadde bestilt helgrillet fisk!  Ja, med skinn, bein, finner, hode og hele pakka. Vi så på hverandre og startet forsiktig å åpne fisken for å finne noe rent kjøtt. Til vår store overraskelse var dette kjempe godt og vi glemte fort at vi syntes dette var ekkelt og vi spiste det sprøe skinnet og Carina knasket i seg finnene på fisken!

Dagen etter dro vi tilbake til det “skumle” stedet hvor vi spiste en god meksikansk frokost. Dette stedet så helt annerledes ut om dagen. Vi merket fortsatt enn litt urolig, creepy stemning men det var faktisk utrolig vakkert der. Vi dro også ut på en båttur her og fikk se store, hårete apekatter og rikt fugleliv.

 

Dagen etter var vi alle litt slitene etter turen og bestemte oss for å ta en litt rolig dag. Vi dro til det lokale akvariet hvor guttene ble som små barn når de så haiene. Spesielt interessant syntes de tigerhaien var og brukte mye tid klistret til glasset mellom dem å haien. Vi syntes ikke dette var like spennende og gjorde oss vel ganske fort ferdig med akvariet. Jeg var i fjor sommer i Portugal og på verdens nest største akvarium som var veldig flott og imponerende, så det skal nok litt til for å slå det. Utenfor akvariet var det en simulator. Jeg har ikke vært i en simulator siden jeg var liten og alle var like gira på å ta en tur. Vi valgte berg og dalbane, satte oss godt til rette, alle fire på første rad og suste av gårde! Carina og jeg fikk total latterkrampe under hele turen, spesielt siden Edu levde seg skikkelig inn i det og dyttet oss fra side til side i svingene. Etterpå tok vi oss en tur inn til byen. Her gikk vi innom Oxxo, en lokal kiosk, og når vi stod i kø for å betale i kassen kom en eldre, sliten mexicaner bort til oss og sa “tusen takk”. Det var alt han sa, også tuslet han ut av butikken. Carina og jeg stod igjen å måpte og forstod vel egentlig ikke helt hva som skjedde.  Senere tok vi turen innom en spillehall hvor vi ble som barn igjen før vi avsluttet dagen med en tur på kino og så No limites.

Siste dagen i Veracruz fikk vi endelig muligheten til å prøve oss på wakeboard. Første dagen turte vi ikke, andre gangen vi var ute med båten var vi klare, men klarte å senke den før vi fikk muligheten til å prøve. Det var siste dagen og dagen vi skulle begi oss ut på elven og opp på brettet. Vi hadde ikke noe båt lenger så vi brukte vannskuter. Jeg var førstemann ut til å prøve og satte meg litt nervøst ned i vannkanten og spente på meg brettet. Tona kjørte vannskuteren ut på elven, tauet strammet seg,  og jeg tryna forover. Andre forsøk følte jeg meg mer klar, forberedte meg psykisk og denne gangen klarte jeg å komme meg opp! Ikke for så veldig lenge, for når jeg endelig kom meg opp var det vanskelig å holde balansen og jeg mistet vel litt konsentrasjonen. Etter dette tok det mange forsøk før jeg kom meg opp en gang til men også denne gangen mistet jeg fort grepet og jeg lå ute i vannet igjen.  Etter å ha holdt på en stund ble jeg veldig sliten i armene og bestemte meg for å ta en pause. Da var det Carinas tur til å prøve. Hun var veldig spent og gira på prøve og etter å ha sett på meg feile flere ganger, var hun bestemt på å klare det. Hun som meg, kom seg opp en gang, men havnet fort ned i vannet igjen. Klokken hadde løpt fra oss mens vi hadde lekt oss i vannet og kjørt litt vannskuter og vi måtte dra hjem for Edu skulle ta bussen til Puerto Escondido. Forbannet og skuffa forlot vi elven uten å ha fått prøve en siste gang å stå på brettet.

Dette var også vår reisedag og vi tok bussen denne kvelden til Mexico City hvor vi tok flyet over til Cuba.